Typografi er nesten like digg som sjokolade. Nå er ikke jeg spesielt glad i sjokolade, så sammenligningen er mer for å lage et bilde på min fascinasjon for det. Når andre sitter og ser på interiør de ikke har råd til på pinterest, leser jeg om skriftstørrelser de brukte på 1700-tallet.

Typografi, Skrifttyper eller font er utforming  av skrift og bokstaver i grafisk design eller trykkerfaget. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst. Typografi er opprinnelig et håndverk som oppstod med boktrykkerkunsten på 1500-tallet hvor de satt eller trykket tekst ved hjelp av forskjellige teknikker. Selve trykkerfaget er omfattende og spennende. Det gir kunnskap om hvordan skriften er bygget opp og hvordan du setter sammen skrifttyper for å gi leseren en estetisk stimuli. Faget gir deg kunnskap om  form, skrifttyper, sammensetninger, størrelser. Hvor brede bokstavene skal være, hvor lang avstand de skal ha fra hverandre. Du lærer om hvilke tuper materialer f.eks papir som egner seg til de forskjellige skrifttypen. Om fargesammensetninger, ulike trykkteknikker.

Før i tiden kunne man virkelig kalle dette trykk-kunst. Da tegnet de opp for å hånd på plakater som barbereren rundt hjørne skulle ha, for å trekke fler kunder. Eller ysteriet til gamle Pedersen som hadde de aller beste fløtemysostene. I dag hvor utføres alt digitalt, ved hjelp av og utføres i dag ved hjelp av digitale ombreknings- eller tekstbehandlingsprogrammer.

En font starter som regel med litt skriblerier på et ark, en tanke, en idé, en inspirasjon. Deretter utvikler det seg til et produkt som senere strekes opp i f.eks illustrator. Der får du laget alle kanter rette eller de korrekte buene du ønsker på din nye font. Du skaper du en helhet ved å få riktig avstand mellom bokstavene og samme høyde. Slik at alt ser rent og pent ut. Det tar litt tid, så vær tålmodig..

 

Hva er de forskjellige fontene?

Typografer og designere vil nok svare deg at det er mange klassifikasjoner på dette, hver og en med sin opprinnelse og tekniske definisjon. Og det har de helt rett i. Fra de trauste, men allikevel mye brukte Arial, Times New Roman, Verdana, til megakule fonter som Pricedown og Yellowtail. Det er fire grunnprinsipper som kan gi deg kunnskap når du skal velge deg ut det som passer for ditt bruk. Eller om du bare vil briljere litt om du en dag blir spurt.

1) Serif: Serif fontene har små linjer i kantene. Eller ‘føtter’ som det også kalles. De blir ofte sette på som litt mer seriøse fonter og blir brukt i aviser, tidsskrifter et.c.

2) Sans-Serif: Sans-serif betyr rett og slett uten serif. Dise fontene har ikke disse særpregede ‘føttene’ i kantene, men er mer avrundet og ser generelt mere moderne og strømlinjeformet ut.

3) Script: Scripts er fonter som ser kursive ut eller er som håndskriften din. De har ofte bokstaver som henger sammen i hverandre, som da vi lærte løkkeskrift på skolen.

4) Dekorativ: Disse fontene er ment for å fange oppmerksomheten din. De ikke nødvendigvis de mest praktiske fontene, men gjør seg godt på en festivalposter. Disse fontene bør du bruke med omhu og til et spesifikt designarbeid.

I dag er ligger det allerede en del skrifttyper på maskinen din eller i programvarer når du kjøper de, og resten kan du få kjøpt for å slippe all jobben med å lage det selv. Det du imidlertid trenger å kunne litt om er hvilke sammensetninger som fungerer sammen. Slik at du ikke skaper en tekst med to forskjellige fonter som begge to kjemper om oppmerksomheten. Tenk harmoni eller kontrast, ikke konflikt!

Den enkleste måten å sette sammen fonter er ved å bruke skrifter innenfor samme skrifttypefamilie. Finn en ‘superfamilie’ med variasjoner innenfor den enkelte skrifttypen så er det egentlig bænkers. En god ‘superfamilie har en serif versjon og en sans versjon. Noen eksempler på dette er Meta Serif     Meta Sans  – Lucida Serif     Lucida Sans – Centuy Serif     Century Sans.

Selv om Sans Serif og Serif kan klassifisere hvordan skrifttypen ser ut, har så har de begge flere underkategorier. Tradisjonelle skriftyper er tydeligere i utseende på de forskjellige versjonene som regular, italic, bold. Mens moderne skrifttyper har mer variasjon i underkategoriene sine. I tillegg til regular, italic, bold som er de vanligste underkategoriene, har de ofte semi-versjon, black-versjon, condenced-versjon, light-versjon, ekstra bold-versjon.

Under skal jeg vise deg den deilige sammensetningen mellom forskjellige skrifttyper og hvor stor forskjell det er om du gjør det riktig. I mellomtiden kan du bestille deg denne boken som banker alle ‘shades’ bøken langt ned i støvlene.

Skrifttyper som passer sammen

Lato bold og Open Sans light

Bodoni bold, Bodoni italic og Montserrati regular.